Silje Jensen ♥

Isolert fra omverdenen

  • Publisert: 21.10.2014, 18:39
  • Kategori: Personlig
  • "Bevegelsehemmede får mindre støtte til bil. Kun de som trenger det til arbeid eller studier skal få støtte til bil. Andre må betale det selv."
    - Kilde 

    3 November skal regjeringa ta opp i stortinget om dette forslaget er noe som skal bli vedtatt i 2015. I følge regjeringa er ikke bil et nøvendig hjepemiddel som man skal ha krav på. Dette kommer til å ramme mange, inkludert meg som er rammet av en funksjonsnedsettelse.

    Jeg er ei jente på 18 år, som har fått en nervrologisk muskeldiagnose. Denne diagnosen (CMT) gjør hverdagen mye vanskeligere enn for en vanlig tenåring, og gjør at jeg har mye begrensninger. Jeg klarer ikke gå lenger enn 200meter før jeg føler at beina faller sammen under meg. Jeg klarer ikke stå oppe for å lage mat, dusje osv uten å bli utslitt. Jeg sitter delvis i rullestol - men jeg kan forsatt gå. 

    Oktober 2013 så valgte jeg å gå ut av vidregående skole. I litt over ett år dro jeg 2-3 timer på skolen hver dag, for så å sove 19 timer når jeg kom hjem. Dette var livet mitt i så alt for mange år. Jeg valgte å avslutte utdanningen midlertidlig for å kunne fokusere på å ha et sosialt liv. Jeg har heller ikke mulighet til å komme meg i arbeid. Om jeg hadde hatt mulighet - så hadde jeg vært i full gang med utdanningen min, jeg hadde snart vært ferdig med vidregående skole. 

    Dette vil si at jeg ikke er i studier, og er heller ikke i arbeid slik som regjeringa vil at du skal være om du skal ha bil klasse 1 (personbil). Men jeg vet at uten en egen bil, så kommer jeg til å bli isolert fra omverdenen - jeg kommer til å miste mye av mitt sosiale liv og når jeg en dag flytter ut for meg selv, kommer jeg til å ha store vanskeligheter med å komme meg til butikker, jeg vil ikke ha muligheter til å kjøre steder for å jobbe med hobbyen min; fotografi. Til neste år er vennene mine ferdig med vidregående skole, de fleste flytter til Oslo, Kristiansand og andre steder i landet. Om jeg ikke har bil, har jeg ikke mulighet til å opprettholde det sosiale.

    Inntekten jeg har i dag er ikke nok til å kunne kjøpe en bil før om flere år, og jeg får kanskje aldri muligheten en gang om jeg flytter for meg selv. Om jeg skal ha råd til en bil blir det en billig en, og sannsyneligeten for at hjelpemiddelsentralen må tilpasse og ombygge flere biler over kort tid fordi bilene ikke er tilstrekkelige for mitt bruk - den sannsyneligheten er stor. Er det ikke da bedre å gi støtte til en bil som skal vare i minst 11 år?

    Et TT-kort varer ikke mange turene om jeg skal på butikken et par ganger i uken, besøke venner som bor et stykke unna og komme meg steder som er nøvendig for meg. Jeg kommer meg ikke til bussen alene, det er langt og det for meg å få med meg en rullestol på egenhånd i oppoverbakker og flere hundre meter er ikke mulig. 

    Om dette forslaget blir vedtatt så kommer jeg, og mange mange andre i samme situasjon som meg til å ende opp isolert. Det er ikke kun arbeid og studier som gjør at man trenger en bil i hverdagen - så dette forslaget er veldig, veldig dumt. Jeg håper og krysser fingrene for at regjeringa kan forstå at det en bil virkelig er et nøvendig hjelpemiddel i hverdagen. Vi vil ha ha en ordning som passer for alle, både i klasse 1 og 2. 

  • Publisert: 21.10.2014, 18:39
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • hits