Silje Jensen ♥

Brutalt ærlig

  • Publisert: 13.10.2013, 12:24
  • Kategori: Personlig
  • Når venner og bekjente spørr meg om hvorfor jeg ikke er på skolen, så er det tungt å svare. Jeg klarer aldri å få ut hvorfor jeg ikke er på skolen, fordi det er tungt å rett å slett flaut. Ja, for det er flaut å være så syk at du ikke orker skole lenger. Det er flaut å måtte avlyse avtaler med venner fordi jeg ærlig talt ikke klarer.

    Jeg er dessverre så uheldig, å fått på meg to sykdommer. To sykdommer som er medfødt, som er tunge å leve med og som er ekstremt vanskelig å snakke om. Den ene går for det meste ut over beina mine. Jeg sitter delvis i rullestol. Jeg sliter med å gå lang avstander av gangen, eller å stå for lenge. For det meste, når jeg tar meg en tur til byen, skal reise til utlandet eller noe som helst der man er nødt til å gå en lengre avstand - så tar jeg med meg rullestolen min, og blir som regel trillet i den. Man kan tenke seg selv - å være 17 år gammel, å såvidt klare å gå. Det er ekstremt flaut, å det er tungt når venner drar ut steder hvor de har tenkt å ta bussen og være borte noen timer. For jeg ønsker så gjerne å slippe å ha med rullestolen. Jeg vil ikke være vennina som må bli trilt på, og som bare er et tiltak å ha med seg. Men vet du hva? Jeg har faktisk ikke noe valg. Dette er en progressiv sykdom. Det finnes ingen kur, og det eneste som kan skje er at det blir verre. Men jeg vet ikke når, det kan være i morgen eller det kan være om 60 år.

    Den andre er vanskelig å forklare. Det er så mye på en gang, men den har ingen navn. Det er ikke funnet ut hvilken det er, og mest sannsynelig så finner man ikke det ut heller - men jeg vet at det er en bindevedsykdom. For å prøve å forklare det. Så er bindevevet kroppens lim. Når man har en bindevevsykdom, så funker ikke dette limet like godt som det skal. Dette vil si at der bindevevet skal holde ting sammen i kroppen, så gjør det ikke helt det hos meg. Dette går utover hele kroppen; hud, tenner, øyne, muskler, skjellet, lunger og generelt alt. Jeg er mye hos legene for oppfølgninger, for å se at alt er som det skal. Det går som regel fint, og jeg krysser fingrene for at ting holder det som det er.

    Noe av det som må være vanskeligst, og som er grunnen til alle tingene i første avsnitt er hvor utmattet jeg er. Jeg er totalt utslitt. Dette er så utrolig vanskelig å forklare, for jeg tror ikke det er noen med mindre de opplever det samme som vet hvordan dette er. Jeg klarer ikke tre timer på skolen, uten å komme hjem å sove hele dagen eller å være limt fast til sofaen for resten av dagen. Noen dager kan jeg våkne opp, og ikke føle meg utvilt i det hele tatt. Jeg er pent nødt til å legge meg igjen, og da er det dette jeg gjør til middag. Sover, spiser, for så å legge seg igjen. Jeg eier null sosialt liv, når jeg går på skolen. Jeg går på skolen og gjør det jeg kan, for å være i sofaen resten av dagene. I helgene drar jeg heller ikke ut, for det er mine hviledager - de få dagene hvor jeg ikke trengte å gjøre noe som helst, å bare slappe av å prøve å få energien jeg ikke hadde tilbake. Dette er veldg usynelig for de fleste andre enn meg, for jeg viser det ikke. Jeg bruker alt for mye energi på å holde meg oppe og ikke vise hvor lite energi jeg har, for så å gå hjem og være totalt utkjørt. Det føles ut som jeg har infulensa i kroppen - en infulensafølelse og utmattelse som aldri går vekk.

    Jeg er nå sykemeldt. Det ble for mye for meg, både psykisk og fysisk å gå på skolen. Jeg er forløbig kun sykemeldt til neste måned, men vi får se hva som skjer. Det er en så fantastisk følelse, å slippe å måtte stresse med skolen. Opp tidlig, stresse med oppgaver, prøver og lekser. Jeg kan nå ta ting etter mitt tempo, dra ut med venner når jeg klarer (noe som heldigvis er blitt mye mer nå som jeg er sykemeldt, er så utrolig glad for at jeg har fått litt sosialt liv). Jeg kan også bruke energien min på ting jeg interesser meg for, og som gjør meg glad. Venner, fotografi, mote, bloggen, familie, dyr og generelt. det er så fantastisk godt - selvom det er vondt å ikke klare skolen. Å selv om det sikkert er vanskelig å forstå, for både venner, familie og bekjente - så trenger jeg å sette helsen min forran alt annet. For meg er det viktigste i livet å ha et sosialt liv, og å kunne gjøre noe jeg har det bra med å gjøre. Hvor jeg kommer meg med det, det vet jeg ikke - men jeg vet at det rett å slett er det jeg er nødt til å prioritere, selvom det er vanskelig å være hun syke.



  • Publisert: 13.10.2013, 12:24
  • Kategori: Personlig
  • 97 kommentarer
  • 97 kommentarer

    Veronica

    13.10.2013 kl.12:26

    Folk vil alltid være her for deg, uansett hva. Ikke glem det, søte<3

    nightwishstar

    13.10.2013 kl.12:32

    God bedring søte deg <3

    vær sterk <3

    Nikita <3

    13.10.2013 kl.12:41

    Det er sterkt av du skriver dette, respekt! Håper det går bra med deg! <3

    anonym

    13.10.2013 kl.12:44

    kjære deg, ingen fortjener å gå gjennom noe sånt. Virker derimot som at du takler det bra, du er en sterk jente <3

    Martine ^_^

    13.10.2013 kl.12:45

    Det er tungt å lese hvordan du har det :(

    Skulle virkelig ønske det fantes en løsning på alt i verden, slik at de vakre som fortjener det beste kan få det livet de ønsker seg !

    Anniken

    13.10.2013 kl.12:47

    Jeg håper virkelig at ting kan bli bedre for deg. Skjønner at dette ikke er noe godt i det hele tatt. Ta ting i ditt tempo, og gjør ting når du er klar for det! Stå på, du er sterk :-)

    Christiane

    13.10.2013 kl.12:58

    Wow! Så tøft av deg:-) Du er kjempe flink! Håper det går bedre med deg etterhvert<3

    Sylvia

    13.10.2013 kl.13:07

    Du er sterk og en flott jente,og dønn ærlig,

    Ikke vær flau ,godt det finnes rullestoler sånn at du kan komme deg mer ut. Klemmer fra meg til deg

    MatheaSophie

    13.10.2013 kl.13:13

    utrolig trist!:(

    Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal kommentere til dette,

    men jeg håper det går bra med deg!

    Rikkinister :D

    13.10.2013 kl.13:15

    Kjære Silje, gjør vondt å lese dette, leser det les tårer i øynene... O Selvom vi to ikke kjenner hverandre så veldig godt så er jeg her for deg hvis det er noe! Og håper du kommer tilbake til skolen, savner deg i klassen nå ! :D vi må få tatt en jente kveld en dag :D klem fra Rikkinister ^^

    Gina

    13.10.2013 kl.13:23

    Wow, utrolig modig gjort at du skriver dette innlegget. Unner deg alt godt. <3 Stå på!

    Mika

    13.10.2013 kl.13:42

    Veldigt fint skrivet, Silje...

    ripegutu

    13.10.2013 kl.14:03

    Wow, det er helt utenkelig. Men det er viktig å ta hensyn til sin egen helse, stå på! :)

    kornelia osen

    13.10.2013 kl.14:06

    Wooow, du lever et hardt liv, men med god støtte skal du nok klare deg !!

    Vi lesere er her og hjelper deg og kommer med trøstende ord. Du er kjempesterk fortsett slik <3

    Silje

    13.10.2013 kl.14:28

    Rikkinister :D: Skjønne deg <3

    Silje

    13.10.2013 kl.14:28

    Veronica: <3 <3

    Lotta Salbuvik

    13.10.2013 kl.14:30

    Så forferdelig å lese...

    13.10.2013 kl.14:50

    hoff vill bynne å grine av det jeg leser håper det går bra vidre :) kos deg vær sterk <3

    Hitoro~

    13.10.2013 kl.14:51

    Du er en kjempe sterk person, all respekt til deg <3

    Du virker som en helt herlig person, men også kjempe sterk som har taklet dette her til nå!Stå på kjære deg <3

    Sanna Helene Vanebo

    13.10.2013 kl.14:53

    Utrolig ekkelt å lese, bare å skrive dette innlegget viser hvor sterk du er og det er veeldig positivt! Jeg håper alt ordner seg for deg, du har mange som ville vært ved din side nå for å kunne hjelpe. Du må forsette med bloggingen, tenk på det gode og stå på! <3

    Synnelauken

    13.10.2013 kl.15:00

    Dette var utrolig fint skrevet, Silje! Det er forståelig at du ikke har det så godt, så om du trenger å snakke med noen så er jeg her! <3

    Silje

    13.10.2013 kl.15:01

    Synnelauken: Synnee <3

    anneserina94

    13.10.2013 kl.15:03

    Tøft å lese kossen du har det<3 Masse god bedring<3

    Mohtadin Al-Anbary

    13.10.2013 kl.15:18

    Jeg er altid her og hjelper til, selvom jeg ikke kjenner deg personlig men jeg kan hjelpe! Du kan jo slippe å gå på skole, du kan heller få skolen til å komme hos deg hahha, mener det ikke sånn men at di får hjemme undervisning det er myeee bedre jeg låver! Snakk med foreldrene dine om det og se hva de sier, da blir det mye bedre for deg og som sakt du får sosialt liv!

    Silje

    13.10.2013 kl.15:34

    Mohtadin Al: Hjemmeundervisning er nok ikke noe for meg, dessuten er det ikke det å reise til skolen som er problemet. :-)

    Victoria

    13.10.2013 kl.16:01

    sterkt at du skriver det

    stay strong!

    Marte

    13.10.2013 kl.16:02

    Så sterkt av deg å dele dette. Jeg heier på deg md hele mit hjerte, Silje, og mine varmeste tanker går til deg.

    Maria

    13.10.2013 kl.16:05

    Utrolig tøft av deg å skrive dette. Håper at alt går din vei og at du blir bedre<3

    Vivian

    13.10.2013 kl.16:08

    Så kjedelig å lese det du må gjennomgå i så ung alder. Man har jo ikke noe valg dersom dette er medfødt sykdom, for meg så vil det hjelpe litt hvis du forteller dette til venner du stoler på, de tar nok mer hensyn til deg når de skjønner hva er det du måtte gjennomgå. Ønsker deg all bedring senere i livet og får håpe legene finner noe mer om den andre ukjente sykdommen din. :)

    Silje

    13.10.2013 kl.16:09

    Vivian Yuen: Dette var min måte å fortelle det til venner og kjente på, vet at flere av dem har lest innlegget allerede:-)

    Vivian

    13.10.2013 kl.16:09

    Så fint :)

    Jannike

    13.10.2013 kl.16:20

    Veldig sterkt av deg å dele dette! Jeg forstår at det er hardt.. :/

    Janne, kommenterer tilbake

    13.10.2013 kl.16:20

    Håper ting blir bedre <3

    Ida Martine

    13.10.2013 kl.16:35

    Jeg synes det er veldig modig av deg å dele dette innlegget, og jeg håper inderlig at det blir bedre!

    Eli-Birgithe Kristiansen

    13.10.2013 kl.16:47

    Tøft av deg å dele dette med alle oss, håper virkelig det går bra med deg og at ting blir bedre med tiden!<3

    Oda Amalie

    13.10.2013 kl.17:03

    Åh, ble herlt rørt av å lese dette.. Det kan ikke være lett, jeg vet hvordan det er å skille seg ut å være den som ikke kan være med på ting. Ikke helt av samme grunnen da, men jeg håper ting går bedre og ikke blir verre! God bedring og lykke til videre!

    camillasliife

    13.10.2013 kl.17:06

    kjempefin blogg :)

    Benedikte Dahle

    13.10.2013 kl.17:12

    Oj, jeg fikk nesten tårer i øynene mine når jeg leste dette, jeg ble litt automatisk trist. Men det er ikke noe å være flau over, de er vennene dine for den du er :) Stå på videre og jeg vet du klarer dette, håper at du blir bedre og det er tøft av deg og dele dette med alle oss å jeg krysser fingrene mine for deg og håper de kommer til å finne ut noe mot dette :)

    toter

    13.10.2013 kl.17:28

    Hei

    Tenker at du er på rett vei. Det at du klarer å være åpen om din situasjon, vil antakelig gjøre det lettere for dine venner og kjente å nærme seg. Det er nemlig veldig vanskelig å nærme seg når man oppfatter at ting er tabu ;) For ofte er det vel sånn at alle vet at det "er noe", men kanskje ikke hva, og hvordan de skal takle det. Masse lykke til :-)

    Victoria!

    13.10.2013 kl.17:41

    Det er tungt å lese hvordan du har det, men jeg ønsker deg masse lykke til <3

    sarai94

    13.10.2013 kl.17:45

    Du er så sterk, Silje! Leste gjennom hele innlegget, og du er så sterk og modig som forteller og ikke minst skriver om det! Stå på :)

    xx Siri

    vigdis

    13.10.2013 kl.17:52

    Hei Silje. Du har det tydeligvis ikke bra, og det er modig av deg å snakke om det, men det er vel egentlig det som må til for at ting skal bli bedre. Foreslår at du tar kontakt med ergoterapeut og får søkt om en elektrisk scooter som du kan bruke over avstander, så slipper du ihvertfall å bli trillet rundt i rullestolen. de finnes flere modeller. her er en link http://www.minicrosser.com/electric_scooters.asp?subgroup=321&filter=309

    ring kommunen og be om å få snakke med en ergoterapeut. Noen av problemene er det mulig å finne praktiske løsninger på. ta gjerne kontakt hvis jeg kan være til hjelp. hilsen fotointeressert rullestolbruker (50) :)

    Karoline Ness

    13.10.2013 kl.18:23

    ååå stakkars deg. Du er tøff, også var det veldig bra skrevet!!

    13.10.2013 kl.18:26

    Kjære deg! Jeg skjønner av hele mitt hjerte hvordan du har det.Det er vanskelig for andre å forstå når man ikke har kjent det på kroppen selv.Jeg pleier å si at man kan forstå til en viss grad hvordan det er men man kan aldri forstå hvordan det virkelig er før man har kjent det på kroppen selv! hvordan det følses! Sier mye om deg når du forteller din historie.Det forteller hvor modig,sterk og sliten du er og mer. Men mest av alt hvor vakkert menneske du er! Ta godt vare på deg selv og husk på alle som er glad i deg for den du er:)

    Drea K.

    13.10.2013 kl.18:29

    Huff, det hørtes veldig slitsomt ut! Og ja, jeg skjønner hva du mener med å skamme seg og ikke helt ville fortelle hva det er når folk spør. Jeg er glad du er åpen om hva du sliter med. Jeg tror det er viktig. Både for at du skal få det best mulig, og får at andre også skal forstå. Og ikke minst for å fjerne sykdom som tabu.

    Klem, Drea.

    Hanne Stokkan

    13.10.2013 kl.19:10

    <3 <3

    Iris

    13.10.2013 kl.19:16

    Veldig tøft skrevet av deg. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan du har det, men jeg håper virkelig det går fint for deg fremover. Du klarer dette, lykke til videre!

    Ina

    13.10.2013 kl.19:22

    omg stakkars! :'(

    Otilie Ravneng Sandvik

    13.10.2013 kl.19:29

    Åh, så fint skrevet. Utrolig leit å høre om situasjonen din, jeg håper du klarer deg greit og at det etter hvert er noe hjelp å få. Jeg har ME og er fortiden sengeliggende, så jeg vet hvordan noe av det føles. Gode styrkeklemmer sendes til deg <3

    Anhthu Tran

    13.10.2013 kl.19:52

    Ååå, snuppa mi <3 Jeg er alltid her for deg hvis du vil snakke ut om noe, husk det!! Du fortjener alt godt.

    Louise Vidhammer

    13.10.2013 kl.20:27

    Håper det går bedre med deg og at ting order seg! Det fortjener du :)

    emilie andresen

    13.10.2013 kl.20:51

    fy søren så sterk du er! stå på! <3

    Silje

    13.10.2013 kl.21:06

    Drea K.: <3

    Silje

    13.10.2013 kl.21:07

    Anonym: Tusen takk, skjønne deg! <3

    Linn Pedersen

    13.10.2013 kl.21:46

    Åå, så fint skrevet. God bedring <3 Vær sterk!!!

    Elise Borvik Østrem

    13.10.2013 kl.21:58

    Først vil jeg bare si at kommentaren du la igjen på bloggen min var utrolig søt! :-)

    Og for det andre så må du IKKE tenke at du er en byrde for de rundt deg, det er ikke noe du kan gjøre med sykdommene dine. Stå på og ikke gi opp, du er sterk nok til å ha greid deg i 17 år, da greier du værtfall 80 til :-)

    Hege

    13.10.2013 kl.22:14

    Herregud hvor sterk du er :)

    MyVidaLoca

    13.10.2013 kl.22:15

    Åhh, lille vennen, blir helt gråtkvalt av å lese <3 Får så vondt inni hjerterota mi at noe så vanskelig og vondt skjer med så søte, unge mennesker som deg <3 Selv har jeg en søster som fikk diagnosen MS når hun var 14-15 så jeg kan forstå veldig godt hvilke følelser du kjenner på, for jeg har opplevd de ganske tett innpå meg selv. Håper du får all den oppfølgingen og støtten du trenger! God klem fra meg <3 Og det er bare å sende meg PM hvis det er noe <3 Hva som helst!

    Silje

    13.10.2013 kl.22:16

    MyVidaLoca: Tusen takk, og masse god bedring til søsteren din <3

    MyVidaLoca

    13.10.2013 kl.22:33

    Takk for det søte deg <3 Hun ble 32år nå nylig og har det egentlig ganske greit, men takk alikevel :)

    Tattavkvinnene

    13.10.2013 kl.23:22

    Veldig sterkt innlegg! Veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan du har det, har aldri kjent noe sånt på kroppen. Du virker i hvert fall som en herlig jente, som har godt mot! Masse lykke til og god bedring <3

    Kristine Einang

    13.10.2013 kl.23:44

    Kjære, Silje!

    Det var utrolig tungt å lese dette innlegget. Vi som er friske vet ikke hvor godt vi har det. Jeg ønsker det alt godt og at du ikke blir dårligere! Jeg kunne ønske jeg kunne gjort noe for å hjelpe deg! Men håper denne kommentaren kan gjøre deg litt gladere iallafall:) Jeg kan ikke tenke meg hvordan du må føle deg. Jeg skjønner at det må ha vert vanskelig å skrive om dette på bloggen. Du er en sterk jente!!! Alle gode tanker til deg<3

    solfrid Verheul

    13.10.2013 kl.23:45

    Kjære deg.

    Du vet vel om at du er verdigfull,

    at du er viktig her og nå.

    At du er elsket for din egen skyld,

    at ingen andre er som du.

    Lykke til Silje, du er tøff og har tatt det første skrittet på veien mot en bedre hverdag. Med å være så modig og åpen, hjelper du ikke bare deg selv, men også andre♡

    Amalie

    14.10.2013 kl.00:39

    Sterkt! Stå på♥

    MALIN - STOR KONKURRANSE

    14.10.2013 kl.00:45

    Ingen fortjener å gå igjennom noe slikt! Du er utrolig sterk!

    Thea Elvestuen

    14.10.2013 kl.00:51

    Utrolig bra tekst. Veldig sterkt å lese. Stå på, og masse gode tanker til deg.

    Noe helt urelatert; eeelsker bildene dine i headeren og profilbildet.

    Hedda Egerdahl

    14.10.2013 kl.01:44

    sitter med tårer i øynene, veldig tøft skrevet. stå på videre!

    Silje

    14.10.2013 kl.10:07

    Thea Elvestuen: Tusen takk! :-D

    Anastasia

    14.10.2013 kl.11:40

    Du er veldig modig når du skriver innlegget og det er veldig rørende å lese det hele. Du må ikke føle at noe av dette er flaut, for det er virkelig ikke. Det du gjennomgår, ingen fortjener noe sånt og jeg skal si ikke si jeg vet hvordan det er, for det vet jeg ikke. Men jeg kan tenke meg at det er tungt og særlig i en ung alder. Og du må heller ikke tenke at du er en slags tiltak, du er et menneske, akkuratt som alle andre, rullestol eller ikke, du er fortsatt like verdifull som alle andre, husk på det! :) Håper at du ikke blir verre og sender deg masse klemmer! Selv om du gjennomgår dette så står du fortsatt på selv om det er vanskelig :)

    Latte&Lullabies

    14.10.2013 kl.12:18

    Du er sterk som tørr å være ærlig om dette. Stå på selv om det er tungt :)

    Elsker ta bilder, mcff

    14.10.2013 kl.13:16

    Wow, du skriver veldig bra, du er modig som tør å ta det opp her, du er virkelig ei sterk jenta, ikke alltid like lett å være ærlige. Håper det orne seg til slutt forstår deg veldig godt.. Stor respekt for deg <3 Lykke til håper det går bedre etter vært <3

    Mette

    14.10.2013 kl.13:18

    Stå på, kjære deg! Kjenner deg ikke spesielt godt, men er venn med deg på facebook, og vil bare si at du virker utrolig sterk! Er selv syk, bare på en helt annen måte og jeg har sjangser til å bli frisk igjen. Jeg tenker på deg, og det er virkelig modig gjort å være så ærlig om dette! Stå på! ♥

    PinkLadyXoXo

    14.10.2013 kl.13:23

    Huff! :-(

    Først av alt vil jeg bare si at du er utrolig tøff som faktisk står opp på bloggen og skriver om det!

    Det er utrolig tøft gjort! <3

    Vet selv hvordan det er å leve med en med medfødt sykdom, er HIV positiv og født med det.

    Hverdagene mine kan være vanskelige avogtil, men andre dager går det bra <3

    Håper alt ordner seg for det <3

    Silje

    14.10.2013 kl.13:24

    PinkLadyXoXo: Er flere syke i Norge enn man tror, krysser fingrene for deg og håper at alt går fint <3

    PinkLadyXoXo

    14.10.2013 kl.13:24

    Jeg går på medisiner så jeg er så og si frisk.

    Malin Andrea ~

    14.10.2013 kl.13:49

    Så utrolig stolt av deg, Silje! Du er en ordentlig godjente, og måten du takler det her på er så utrolig imponerende måte. Jeg er veldig glad i og stolt av deg, og håper du snart har krefter til et lite besøk fra meg.

    Knusegod klem til deg. <3

    Silje

    14.10.2013 kl.14:52

    Malin Andrea ~: Wihuu ?

    Martine Mørk Hjelseth

    14.10.2013 kl.14:54

    Wow, sterkt å lese

    Helene Spanthus

    14.10.2013 kl.16:00

    Sterkt å lese. Du er flink!

    Esra

    14.10.2013 kl.16:37

    Det er ikke flaut å sitte på rullestol. Jeg gjør det ikke, men hvis det er noe man må gjøre for helsen så MÅ man det og de rundt respekterer det, de MÅ det... Jeg følte med deg når jeg leste innlegget, og jeg vil bare si at du virker som en herlig jente. For litt over ett år siden mistet jeg min lillesøster som bare var ett og et halvt år gammel, på grunn av en sykdom som hun ble rammet av. Og den sykdommen kom rett før vi mistet henne, så det var altså ikke noe hun hadde i lang tid. Og for tre uker siden fikk lillesøstra mi som er 8 år, diabetes 1. Når jeg først mistet søstra mi, kunne jeg ikke tenke på noe annet. Det eneste jeg tenkte på var hvorfor henne? Men nå som det har gått ett og et halvt år, så har vi blitt mer vandt til å være uten henne, selv om vi noen ganger savner henne.. Men vit at det er folk som dør, og folk som har det verre. Så takk Gud for at du har det bedre enn mange andre. Du er en sterk jente og vil bli bedre! Jeg håper det går fint med deg og ønsker ditt beste :) Stay Strong and Never Say Never! ;)

    Therese

    14.10.2013 kl.20:09

    Utrolig sterkt å lese, du er sterk, stå på :)

    Linerose

    14.10.2013 kl.21:48

    Det var utrolig sterkt og lese. Du er en så ufattelig nydelig jente. Har lenge fulgt bloggen din. Håper virkelig alt blir lettere for deg. Fordi du fortjener det beste! <3

    Silje

    14.10.2013 kl.21:58

    Linerose: fine deg <3

    Tina

    14.10.2013 kl.23:49

    Livet er så urettferdig!

    At noen skal få så mye plager, er rett og slett ubegripelig.

    Mest av alt har jeg lyst til og sette meg ned og gråte når jeg tenker på hvordan min egen lillesøster har det, men gjør det ting bedre? Nei, det gjør jo ikke det :( Skulle så gjerne gjort alt for deg, og tryllet bort alt det vonde <3 Du er bare nydelig, og du vet jo at jeg alltid vil være her for deg <3

    Elsker deg Silje <3

    Klem fra Storesøss

    Mariabb92

    15.10.2013 kl.12:15

    Håper du klarer å slappe av og nyte den tida du har med venner og deg sjølv mens du er sjukemeldt!

    Eg kan ikkje akkuratt påstå at eg veit korleis du har det, men eg forstår godt kva du meiner med den utmattande følelsen - at ein ikkje har energi, ein bruke den opp når ein har andre rundt seg og så "går lufta" utav ein når ein er åleine.. Eg blir utreda for revmatiske muskelsjukdommar, går med konstante smerter i muskler, ledd og skjelett.

    Det værste er når folk ikkje forstår, og ikkje gidder å forstå. Det viser jo ingenting på ein, så korleis er ein sjuk då? Korleis klarte ein ditt,datt og sånn viss ein liksom er sjuk?

    Ser at du har fått utrulig mange fine kommentarer på dette innlegget, ta dei til deg! : ) Du har gode venner! : )

    Lykke til vidare, du er utrulig sterk som deler det med verden! : )

    Silje

    15.10.2013 kl.13:02

    Mariabb92: Masse god bedring til deg, og takk for fin kommentar :-) <3

    Silje Louise

    15.10.2013 kl.19:20

    Utrolig bra innlegg, Silje! Jeg skjønner veldig godt hva du mener, det med å ha en usynlig sykdom. Jeg har også det, selv om min ikke er medfødt. Jeg fikk MS nå i mars i år, og det blir jeg heller ikke kvitt.. I starten brukte jeg rullestol, fordi jeg var lam i venstrebeinet og klarte derfor ikke å gå/stå. Jeg ble rett og slett flau når jeg ble trillet rundt i rullestol, spesielt på kjøpesenter e.l. ALLE stirret på meg, og hadde sånt "stakkars deg" blikk! Følte det var litt nedlatende. Jeg brukte heldigvis rullestol bare for en liten periode, men det var lenge nok.. Etter det brukte jeg krykker noen mnd, og nå er jeg kvitt de også, pga at jeg trener styrke på beina. Ingen kan jo se at jeg er syk, men man kan jo ikke se at jeg er nummen i venste hånd og fot, at jeg er mye svimmel og trøtt, at jeg blir fortere sliten enn andre. Det er ikke lett! Jeg aner ikke hvordan kroppen min vil fungere om noen år, selv om den funker greit nå.

    Klem fra meg <3

    Silje

    15.10.2013 kl.19:23

    Silje Louise: Huff, det er ikke lett! Masse god bedring til deg, og krysser fingrene for at du ikke blir noe verre <3

    Angelica

    15.10.2013 kl.20:02

    Huff :/ Stå på, håper det går bedre med deg. Livet er rett og slett urettferdig avogtil ! :(

    Heidi

    15.10.2013 kl.22:47

    Du er sterk som skriver om dette, og det bør ikke være flaut for deg å si det til de som lurer. Du er født med dette, og det er en del av deg. De som ikke tåler det er mennesker som ikke er verdt å samle på, og de er ikke meningen å ha ditt liv. All respekt til deg. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver ang. skole og ikke orker å dra dit. Jeg var så psykisk syk en periode at jeg måtte slutte skolen, jeg hadde mer fravær enn jeg hadde dager på skolen, og lærerne hadde ikke karaktergrunnlag på meg. Jeg turte heller ikke si noe til noen, ikke engang lærerne mine. STÅ PÅ VIDERE!

    Monica :)

    16.10.2013 kl.13:58

    Kjære Silje!

    Jeg sitter her med tårer i øynene og leser! Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne trylle, for da ville jeg trylle deg frisk igjen <3 Du er utrolig modig som tør å skrive dette på bloggen, forran mange ukjente :) Dette burde ikke være flaut i det heletatt, men det er jo lett for meg å si som ikke er i dine sko! :/ Jeg ønsker deg masse god bedring <3 Ta dagene med ro, slapp av og kos deg med det du liker :) Du er sterk! :) Stå på <3 Klem

    4 barns mamma

    17.10.2013 kl.00:28

    For et tøft liv du har i så ung alder og du kunne valgt å holde det skjult og levd et "vanlig liv" på blogg, men så utrolig flott at du skriver og deler. Tror nok det er mange som får støtte og nytt mot av å lese dette.

    Håper du får hentet mer krefter nå når du er sykemeldt, slik at du kan klare mer skole igjen. Lykke til fremover og kos deg med bloggen :D

    04.11.2013 kl.06:35

    Hei! Så sterkt å lese, er så viktig med god helse så alt blir tyngre når man ikke er i form. Jeg ønsker deg bedre dager og gode venner å skjønner du ikke alltid kan. Din åpenhet er såååå bra! Alt godt fra Marianne

    Du husker meg sikkert ikke igjen

    24.11.2013 kl.14:47

    Hei Silje, jeg vet at du kanskje ikke husker meg, men jeg husker deg så utrolig godt fra barnehagen, for da var vi så gode venner! Dette var utrolig rørende å lese og jeg kan ikke tenke meg hvor vanskelig du må ha det. Hold ut Silje, det blir kanskje ikke bedre, men du må bare fortsette å være like sterk som du er nå! :)

    Silje

    27.11.2013 kl.01:17

    Du husker meg sikkert ikke igj: Nå ble jeg utrolig nyskjerrig! Husker de fleste, så om du sier navnet ditt gjenkjenner jeg deg sikkert!

    Maliva

    29.11.2013 kl.08:09

    Hei vakre Silje...jeg får vondt av deg og hva du må gjennomgå, men i din svakhet viser du også styrke med å være så åpen i dette innlegget. Vær ved godt mot og masse lykke til på sykehuset......skal huske på deg jeg.

    Varme tanker fra Maliva

    Wiktoria Louise Sliwinska

    18.01.2014 kl.13:56

    Kjempe bra skrevet! <3 God bedring og vær sterk <3 <3

    Skriv en ny kommentar

    hits