Silje Jensen ♥

Om jeg kunne valgt, så skulle jeg vært kjempe utadvent, glad og blid hele tiden. Jeg skulle vært lett å bli venn med, å jeg skulle lett skaffe meg nye venner. Jeg skulle vært høy, plettfri hud og en helt annderledes kropp enn det jeg har i dag. Men slik er det da altså ikke.

Jeg ble ganske hardt mobbet i mange år, og det har dessverre skadet endel på selvtilliten min. Jeg er redd for å snakke med nye mennesker. Redd for å være ærlig, for å si noe feil, at folk skal trekke seg lengre unna. En tanke som streifer meg ofte er om ting ville vært annderledes uten sykdommen min. Kanskje uten skjev rygg så ville jeg ikke gått så rart, og mobbingen ville blitt mildere? Det er vondt å tenke sånn, og jeg gjør selvfølgelig så godt jeg kan for å ikke tenke slik. Men tenk hvor ting kunne vært annderledes, om jeg ikke var så sjenert. Ting kunne blitt så mye bedre.

Jeg sliter veldig for å få tak i venner. Jeg har noen få close, og det er egentlig det. Dette er venner som ikke går i klasse med meg, og noen går ikke en gang på skolen min. Jeg begynte jo nettopp i ny klasse. Vidregående. Det skulle bli så bra! Å bra er det selvfølgelig, skolen er herlig - og det samme er folkene, både i og utenfor klassen min. Men jeg er så sjenert at jeg ikke tørr å gå bort å snakke med noen av dem, uansett hvor mye jeg ønsker. Jeg blir super flau når folk snakker til meg, så enkelt som at de sier hei når jeg kommer litt senere inn i klasserommet. Snakker de til meg, fordi de syntes synd på en som går alene?

Det er ikke lett å være sjenert, å det er nok en av mine største feil. En eller annen gang skal jeg nok være sterk nok til å få nok selvtillit at jeg kan tørre å være meg selv med alle. Ikke bare med mine nærmeste, men med absoulutt alle. Jeg er ikke vanligvis så sjenert og teit, om man bare kan gi tid til å bli kjent med meg.